Copy
Nyhetsbrev 27. februar 2020

Isbremmer skjermer innlandsisen i Antarktis  


Isbremmene rundt Antarktis tynnes, men ikke så raskt som varme havstrømmer skulle tilsi. Sammen med et helt spesielt bassengeksperiment viser målinger ved iskanten at ikke alt vann kan strømme inn under isen.


Fra innlandet i Antarktis strømmer isen mot havet og ender i store, flytende isbremmer. Isbremmene holder igjen og bremser strømmen av is fra kontinentet. Forskning publisert i Nature i dag tilsier at isbremmene også skjermer isen fra havet. 

Satellittdata viser at isbremmene er blitt tynnere de siste tiårene, trolig fordi varmt havvann smelter isen fra undersiden. Men regnestykket går ikke opp. Hvis alt det varme vannet som strømmer inn mot isbremmene bidro til å smelte is, skulle isen blitt enda tynnere enn observert. 

Den nye studien, av en isbrem i Amundsenhavet i Vest-Antarktis, viser at isbremmen i seg selv hindrer vannet i å komme inn under den. Ytterst er Getz-isbremmen 300 meter tykk, og mer enn 90 prosent av dette ligger under vann. Storparten av vannet som strømmer innover, stoppes av den høye isveggen – ikke bare det vannet som treffer den, men også vannet enda lengre nede i dypet. 
 

Bjerknesforskarar på scenen 
i Grieghallen 5. mars


Velkommen til tredje konsert i serien Neste steg – denne gangen om klimaet! 


Sammen med Borealis - en festival for eksperimentell musikk 2020 presenterer Bergen Filharmoniske Orkester, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning en helt spesiell helaften. Vi knytter sammen klimaforskning og ny-komponert musikk, og reflekterer over mennesket, naturen og klima. 

Lea Svendsen, Jostein Bakke og Siri Vatsø Haugum, alle ved UiB og Bjerknessenteret står på scenen sammen med musikerne denne kvelden.

Iskanten og iskantsonen – Hvor går grensen?


Isdekket i Barentshavet er halvert siste 40 år, og vil i praksis være isfritt året rundt innen 2050 gitt dagens trend.

Det er like fullt store svingninger – både opp og ned – fra ett år til det neste, typisk tilsvarende 10 ganger trenden. Svingningene er i vesentlig og forutsigbar grad knyttet til temperaturen på vannet som strømmer inn fra Norskehavet.

Men dette betyr også at middeltilstanden i 1990 (50% sannsynlighet for større isdekke) i dag er en ekstremtilstand, en 3 standardavviks-hendelse (0.1% sannsynlighet).

Stormbaner – hvor kommer
stormene våre fra?


Vår nyligste podcast (på engelsk) handler stormbaner – rullebåndene, laget av varm, fuktig luft, som trekker stormene fra Atlanterhavet inn mot vestkysten vår. Professor Camille Li forteller om stormbanene, og hvordan klimaet påvirker stormen,

Lytt til Bjerknessenteret på våre nettsider, i Spotify eller der du laster ned podkaster.

Fått med deg disse? 


Elin forsker og underviser i global oppvarming

«Universitetet i Bergen er verdensledende på miljø, hav og klima, og et fagmiljø med forskere som brenner for sine fagfelt. Studerer du realfag hos oss blir de underviserne dine,» skriver UiB om førsteamanuensis Elin Darelius, klimaforsker hos Bjerknes og UiB.


Ny doktorgrad: På jakt etter istidens spor i det polare Ural og Skandinavia

For 20 000 år siden var de høyeste fjell i Hardanger dekket av is, og de polare Uralfjellene – kanskje overraskende – isfrie. Sedimentene herfra kan brukes til å forklare utviklingen på isen og koblingen med klimaendringene.
 

Ny doktorgrad: Vekselvirkning mellom hav og sjøis gir brå endringer i klima

En ny doktorgradsavhandling viser hvordan små og gradvise endringer i havsirkulasjonen, kan gi store svingninger i klimaet under forrige istid, både i Arktis og i Antarktis.
Twitter
Facebook
Instagram
Copyright © 2020 Head of Communication, All rights reserved.


Want to change how you receive these emails?
You can update your preferences or unsubscribe from this list

Email Marketing Powered by Mailchimp